Hvor mye forteller priseksempelet deg når du skal søke lån?

Hvor mye forteller priseksempelet deg når du skal søke lån?

Du har helt sikkert sett priseksemplene når du har lest deg opp på forbrukslån hos ulike banker. Ofte er de formulert slik som dette: ” Eff.rente 9,61%, 150.000, o/ 5 år = kr.195.720,-.” Men du lurer kanskje på hva de betyr og hvorfor samtlige nettsider som omhandler forbrukslån har helt lik tekst?

Det er nemlig lovpålagt å legge ved et priseksempel hvis man markedsfører finansielle forbrukertjenester som forbrukslån og kredittkort. Lovtiltaket ble satt inn som et forsøk på å strupe den aggressive markedsføringen av lån uten sikkerhet som i en periode nærmest var helt ute av kontroll. Markedet var preget av mange aktører som ga kundene sine lite informasjon og hadde muligheten til å holde tilbake opplysninger om lånets kostnader. Slik er det ikke lengre.

Hva betyr egentlig ”kodene” i priseksempelet?

Ved første øyekast kan det være litt vanskelig å forstå hva de forskjellige tallene betyr – spesielt dersom man ikke har søkt om verken kredittkort eller forbrukslån tidligere. Men det er litt viktig å forstå hva de forskjellige tallene betyr for at man bedre kan gjøre en beslutning når man vurderer de ulike bankene opp mot hverandre.

La oss spinne litt videre på det priseksempelet vi allerede har tatt i bruk.

Det ser slik ut: ” Eff.rente 9,61%, 150.000, o/ 5 år = kr.195.720,-”

Det er nemlig fire elementer du er nødt til å sette deg inn i for å forstå ”ligningen”.

1. Den effektive renten.
2. Lånesummen.
3. Nedbetalingsperioden.
4. Lånets totale kostnad etter at man tar hensyn til betingelsene fra punkt 1,2 og 3.

Den effektive renten ligger i priseksempelet på 9,61 %. Dette er en rentesats som inkluderer alle kostnader som banken skulle tillegge lånet. Hvis banken har et administrasjonsgebyr og termingebyr i tillegg til den nominelle renten, så skal det gjenspeiles når man beskriver den effektive renten. På den måten kan forbrukeren være helt sikker på at man vet hvor mye man plikter å betale etter å ha tatt opp lånet.

Lånesummen ligger på 150,000 kroner. Det betyr at når du har fått innvilget lånet, så kommer det til å flytte inn hundrede og femti tusen kroner på kontoen din. Hvis du bruker fem år på å tilbakebetale pengene, så har du betalt tilbake totalt 195,720 kroner til banken. Det vil si at 45,720 kroner er prisen du blir nødt til å betale for å låne 150,000 kroner over en femårsperiode.

Men én ting er hvordan ting ser ut på papiret. En annen ting er hvordan ting ser ut i praksis.

I hvor stor grad kan man stole på at priseksempelet reflekterer virkeligheten?

I likhet med all annen markedsføring, så velger naturligvis bankene den løsningen som får sitt produkt til å se best ut. Det er ikke nødvendigvis slik at du har mulighet til å oppnå en effektiv rente på 9,16 % selv om du velger lånet fra låneeksempelet. Det er nemlig mange andre ting som spiller inn når banken skal sette renten for nettopp ditt lån:

– Har du vært kunde hos banken før?
– Har du betalingsanmerkninger?*
– Har du en stabil eller ustabil inntekt?
– Hvor gammel er du?
– Hvor mange år har du jobbet på samme sted?
– Har du tidligere en historie med misligholdelse av lån?

*= De færreste forbrukerbanker gir forbrukslån til nordmenn med betalingsanmerkninger. Du er nødt til å bli kvitt disse før du søker nye lån.

forbrukslånHvor mye bør priseksempelet ha å si for valg av forbrukslån?

Som du kanskje har forstått, så vil det være vanskelig å kalkulere  hva ditt lån kommer til å koste ved å kun se på priseksempelet. Det finnes noen banker som bruker dette som en måte å lokke kunder på og så finnes det noen banker som faktisk gjenspeiler betingelsene i markedsføringen i sine reelle lånebetingelser.

Den eneste måten å finne det ut på er å sende inn søknader hos forskjellige banker og sjekke hva du kan få. Jeg vet det høres kjedelig og tidskrevende ut, men det kan i prinsippet spare deg utrolig mye penger. Hvis du regner på timepris/minuttpris på denne enkle jobben, så vil du nok bli overrasket over hvor mange tusenlapper du vil spare på å ikke bare søke lån hos én, men flere banker samtidig.

Et generelt tips vil jo være å holde seg unna de bankene som gir det dårligste priseksempelet. Enkel logikk vil lede deg til den konklusjonen om at det mest sannsynligvis også er de bankene som gir de dårligste betingelsene.